1979

Den spanske solflommen

«Ein røsleg herremann som ser umiskjenneleg norsk ut, stoppar opp. Han vert ståande og studere skiltet der det står: ‘Norsk sjømannskirke-leseværelse’. På traust vestlandsdialekt ropar han til oss: ‘Ka i all verda gjer Sjømannsmisjonen her nede?’» Den røslige vestlendingen befant seg i Spania og spørsmålet han lurte på var nok hva Sjømannskirken hadde å gjøre på en plass der det verken fantes norske skip eller sjøfolk. I landet som alle vet hvor er, men som ikke finnes – Syden. Men, det denne vestlendingen ikke visste, var at dersom Sjømannskirken på ny skulle la hovedbrukergruppen være styrende for navnet på organisasjonen, ville Sjømannskirken fra 2010 skiftet navn til «Sydenkirken», eller «Turistkirken». Det året stod nemlig korttids- og langtidsturistene, sammen med de fastboende nordmennene i Syden, for over halvparten av besøkene på sjømannskirkene.

Del

Soltørste nordmenn

Fram til for kort tid siden lå verden åpen kun for noen få av oss. For de som ikke var sjøfolk var utlandet en uoppnåelig drøm. Ferieloven av 1947 gav allmennheten tid til å dra på ferie, og nordmennene dro på fjellet i påsken og til Sørlandet om sommeren. Den sprekeste ferien var til Sverige eller Danmark på campingtur. Men så kom charterturen og åpnet verden.

Da de første norske charterturistene lettet fra Fornebu med propellen rettet mot Mallorca i 1959, var pakketuren – eller «selskapsreisen» som den het på den tiden – reservert det øvre sjiktet i det norske samfunnet. Men fra 1970 falt prisene og alle samfunnsklassene kom med. Markedet for pakketurer vokste eksplosivt, samtidig forsvant turenes eksklusive preg. Tallene snakker for seg. I 1971 dro 100 000 nordmenn på selskapsreise. I 2008 dro 1,1 millioner nordmenn på chartertur. Nordmenn hadde oppdaget Syden.

Syden er en norsk sekkebetegnelse for et sted som er varmt og behagelig. Det norske «ur-Syden» lå i Spania – på Mallorca, Gran Canaria og Costa Blanca – landet som ble nordmenns kjæreste ferieland framfor noen. Framveksten av Spania som et av verdens fremste turistland var en bevisst satsing fra Franco-regimet som styrte landet med hard, nasjonalistisk og fascistisk hånd fram til 1975. Men det var ikke alle charterturistene som reiste hjem igjen til Norge. Spania fikk etterhvert det største norske utvandringsmiljøet utenfor Norden. Fra 1970-årene begynte nordmenn å bosette seg i Syden i stort antall. I starten var det mange eldre og syke mennesker som ønsket å bo i et varmere klima av helsemessige årsaker. Per 2014 er det vanskelig å si nøyaktig hvor mange nordmenn som bor fast i Spania, men en antar at ca. 50 000 oppholder seg i landet store deler av året.

Til tross for den eksplosive veksten av antallet nordmenn i Syden fra 1970, ble ikke denne gruppen et umiddelbart satsingsområde for Sjømannskirken. Faktisk var det lenge Svenska kyrkan i utlandet (SKUT) som betjente nordmenn på ferie i sørligere strøk. Men gjentatte henvendelser fra nordmenn i området, og et voksende ansvar som Norsk kirke i utlandet, førte til at Sjømannskirken for første gang tok opp arbeidet i Syden i 1979. Først ti år senere ble Syden et definert satsingsområde for organisasjonen.

Del

Den første sydenprest

Sjømannskirkens virksomhet i Syden startet med Solgården i Villajoyosa i Spania. Under den første charterbølgen i 1970-årene var Benidorm-området på Costa Blanca i Spania et populært reisemål. Det varme klimaet hadde en positiv helseeffekt for mange, men organiseringen kunne til tider være vanskelig. Både funksjonshemmede og syke trengte tilrettelegging som ikke alltid var mulig å få til på et vanlig kommersielt hotell. Noen ildsjeler fikk ideen om å etablere et eget feriesenter for utviklingshemmede, funksjonshemmede og andre som trengte tilrettelegging. Og med det åpnet det norskeide feriesenteret Solgården dørene i 1972.

Til Solgården ble det også bygget en kirke – «Sydens katedral» ble den kalt. En norsk prest fulgte de norske gjestene og holdt gudstjenester for dem. Det viste seg imidlertid raskt at også andre nordmenn som hadde bosatt seg i området ønsket å bruke kirken, og at en derfor burde få på plass en ordning med fast prest i kirken. Løsningen ble å hente inn en norsk sjømannsprest. Det ble gjort en avtale med Sjømannskirken, og sogneprest Torleif Worren ble ansatt som sjømannskirkens første «sydenprest». Han ble innsatt i tjenesten ved en stor festgudstjeneste på Solgården 18. mars 1979. Avtalen med Sjømannskirken innebar at Pastor Strømmes Minnestiftelse som hadde bygget kirken, skulle stå for prestens lønn i starten. Og Solgården skulle fortsatt være ansvarlig for driften av eiendommen og kirkebygget. Med andre ord ble Sjømannskirkens første etablering i Syden gjort uten betydelige investeringer fra organisasjonens side.

Del

Syden blir satsingsområde

Sjømannskirken valgte å fortsette med å ha en sjømannsprest ved Solgården, selv om minnestiftelsen som til da hadde finansiert stillingen gradvis trappet ned sitt økonomiske tilskudd. Syden var likevel et nytt begrep i organisasjonen i store deler av 1980-årene, og arbeid blant turister var ikke gjenstand for bevisst satsing – verken for Sjømannskirken eller Den norske kirke.

Likevel, etter adskillige anmodninger fra turister og turoperatører begynte Sjømannskirken en forsiktig prøvevirksomhet på Mallorca og Gran Canaria i 1986 og 1987 – på den tiden de to største charterdestinasjonene for norske turister. Og rapportene fra Sjømannskirkens midlertidig utsendte var entydige: Her måtte det settes i gang! Fra oktober 1988 ble det derfor etablert fast prestetjeneste begge steder. «Vi har begynt i det små, altfor små, mener mange med tanke på oppgavens omfang», skrev generalsekretær Halfdan Tschudi Bondevik i årsmeldingen i 1988. Sjømannskirken var klar over behovet, men ønsket ikke å forhaste seg. Arbeidet i Syden skulle få gro frem, finne sin form, ett skritt av gangen.

Gradvis videreutviklet Sjømannskirken arbeidet sitt blant turistene i Spania. Fra den spede starten i Albir-Villajoyosa på Costa Blanca, Mallorca i 1986 og Gran Canaria i 1987, utvidet Sjømannskirken driften i Spania ytterligere. Det ble gradvis bygd opp en fast virksomhet på fastlandet på Costa del Sol og Torrevieja, der sjømannskirkene ble hjørnesteiner i de norske utvandrermiljøene. Og betjeningen av vinterturistene på Kanariøyene ble i 1989 utvidet til Lanzarote. Med drahjelp fra Star Tour opprettet Sjømannskirken sin første «sydenkirke» utenfor Spania i Ayia Napa på Kypros i 1990. De nye Sydenlandene kom etterhvert også med. I 2005 ble det etablert en sjømannskirke i Pattaya i Thailand, og i Alanya i Tyrkia i 2008. Og virksomheten på Kanariøyene ble komplett samme året, da sjømannskirken på Tenerife ble åpnet.

Mens den tidlige virksomheten i Syden bar preg av prøvedrift med innsats fra lokale entusiaster, samarbeid med andre kirkesamfunn og turoperatører og fokus på rimelige driftsformer, gjorde «sydenkirkenes» popularitet til at mange etter hvert stod stødig på egne ben rent økonomisk. På Gran Canaria alene har sjømannskirken på det meste hatt årlige besøkstall på over 100 000, og enkelte dager er mer enn 1000 mennesker innom kirken. Den er dessuten Norges mest populære bryllupskirke. I 2010 stod «sydenkirkene» for mer enn 50 prosent av det samlede ordinære besøket på alle sjømannskirkene over hele verden.

Del

Sydenkirkene

Del

Hvorfor ble sjømannskirkene i Syden så populære?

Populariteten til sjømannskirkene i Syden kan i betydelig grad forklares med at de når ut til store deler av de norske miljøene. Kirkene er blitt en del av hverdagen for mange, og de blir benyttet hver dag, hele uken.

Mange av sjømannsprestene har rapportert at «sydenkirkene» i stor grad benyttes av mennesker som sjelden eller aldri går i kirken i Norge. Terskelen for å besøke en sjømannskirke eller prate med en sjømannsprest i Syden ser ut til å være lavere enn å ta kontakt med kirken hjemme. Og den norske sydenturisten som ble intervjuet i Bud & Hilsen nr. 6/1991 kunne neppe sagt det klarere: «Si til Sjømannsmisjonen at vi vil ha en ordentlig sjømannsprest – ikke noen storkirkeprest!» Flere peker på Sjømannskirkens åpne og inkluderende holdninger. Biskop Per Lønning forteller i artikkelen «Her er noe utrolig i ferd med å skje» i Bud & Hilsen nr. 12/1991, at noe av forklaringen kanskje ligger i selve navnet. «Ordet “Sjømannskirke” forteller at her finner du et åpent miljø, en virksomhet som har begge bena trygt forankret i Den norske kirke.»

Sjømannskirkene har samtidig klart å bli både sosiale og kulturelle sentrum i tillegg til å være religiøse samlingssteder. «Sydenkirkene» kjennetegnes av en allsidig drift, med stor vekt på aktiviteter i tillegg til de religiøse tilbudene. Det arrangeres alt fra kor og basar, til treskjæringskurs, boccia, morgengymnastikk, utflukter og mye annet. Sjømannskirkene har også hatt kafédrift der nordmenn kan samles og få kaffe og vafler. Kafétilbudet har gjort at kirkene besøkes mye også på hverdager. Kirkene er også naturlige samlingssteder i høytidene, og ved festdager som 17. mai. I tillegg arrangeres bryllup, dåp og konfirmasjon. De ukentlige gudstjenestene er også svært godt besøkt.

Del

Kirkeliv i solflommen

Del

Fokus på sosialsaker og diakonale tjenester

Mens sjømannskirkene i Syden i stor grad rettet arbeidet sitt mot eldre norske langtidsturister i vintersesongen i begynnelsen, differensierte og endret sjømannskirkene tilbudet etterhvert som nye grupper kom til. Blant annet ble det en økt pågang fra stadig flere barnefamilier og ungdommer. Etablering av tette samarbeid med reiseoperatører, forsikringsselskaper og konsulat gjorde pågangen på sjømannskirkenes beredskapstjeneste stor i disse områdene. Arbeidet på endel sjømannskirkene i Syden ble snartpreget av store sesongforskjeller, der de eldre langtidsturistene dominerte om vinteren og sommeren dreide seg om sosialsaker blant barnefamilier og giftemål. 

Et eksempel på et konkret tiltak fra Sjømannskirkens side for å imøtekomme nordmennene i Syden og deres behov, er Familieveiviseren som ble igangsatt i 2007.  Tiltaket var rettet mot norske familier på Costa Blanca. Prosjektet er et samarbeid mellom sjømannskirkene i området, Blå Kors og det spanske hjelpeapparatet, og mottar økonomisk støtte fra norske myndigheter. Familieveiviseren var et tilsvar på økningen i antallet sosialsaker i Spania der norske familier var involvert, og formålet var både å forebygge og hjelpe ved samlivskriser, vold i hjemmet og omsorgssvikt. Et annet nytt tiltak som ble initiert i 2012 var nattevandringsprosjektene rettet mot ungdommer som kommer til Syden i sommermånedene for å feste. Det deles ut vann, og ungdommer som har blitt utsatt for ulykker får hjelp til å komme seg til sykehus.

Sjømannskirkene i Syden har endret forholdet nordmenn flest har til Sjømannskirken. Med hundretusenvis av besøkende hvert år blir Sjømannskirken stadig introdusert for nye generasjoner av nordmenn. Om det er møtet med en nattevandrer i Ayia Napa, eller en sjømannsprest i et bryllup på Gran Canaria, er det liten tvil om at arbeidet Sjømannskirken gjør i Syden er blitt viktig for mange nordmenn.  

Sjømannskirken fikk også et nytt satsingsområdet på denne tiden, les mer om hvordan studentpresttjenesten ble integrert i organisasjonen.

Del

En plass i solen

Del

Kilder

Skrevet av Simon Tangen og Ingrid Myrstad, Historikarverksemda

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 6/1991; nr. 12/1991; nr. 1/2010; nr. 3/2010; nr. 5/2010
  • Sjømannskirkens årbøker 1983–1993; 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013
  • Frøy Lode Wiig (red.): Charter – 50 år til Syden. Vega forlag. 2009
  • Velferd og migrasjon. Hvor mange med norsk bakgrunn bor i utlandet, www.regjeringen.no [lesedato 13.05.2014]
  • Karl L. Kleve: «Charterturen», www.digitaltfortalt.no [lesedate 13.05.2014]
  • Turisme i Spania, www.snl.no [lesedato 13.05.2014]

Del