1999Kirken som aldri stenger

Sjømannskirken har lang tradisjon for å ta i bruk ny kommunikasjonsteknologi for å nå ut til brukerne sine. Fra siste nytt av laterna magica på 1800-tallet – datidens lysbildefremviserne – via radiosendinger, fargefotos og andaktskassetter i etterkrigstiden. Nye kanaler og ny teknologi ble stadig tatt i bruk. Men den største endringen på det området, som virkelig gjorde Sjømannskirkens rekkevidde global, var åpningen av en helt spesiell sjømannskirke rundt årtusenskiftet. Den mest utradisjonelle sjømannskirken i Sjømannskirkens historie ble åpnet 1. februar 1999, med adresse www.nettkirken.no. Utgangspunktet var et ønske om å nå ut til enda flere mennesker, og den eksplosive økningen i bruken av internett både i Norge og resten av verden fra midten av 1990-årene, åpnet opp for nye muligheter.

Nettkirken var et samarbeid mellom Sjømannskirken og Den norske kirke, og målgruppen var ambisiøst nok alle nordmenn med tilgang til internett. Økonomisk fikk prosjektet støtte fra ulike hold, men en av de viktigste bidragsyterne var Den internasjonale transportarbeiderkonføderasjonen (ITF), som bevilget over en million kroner til realiseringen av nettstedet. De så verdien av å ha en døgnåpen kirke tilgjengelig for arbeiderne sine, uansett hvor i verden de befant seg på jobb.

Tanken bak Nettkirken var å være til stede på brukernes premisser. Det var opp til hver enkelt å besøke siden, og en kunne gå ut kirkedørene igjen akkurat når en selv ønsket det – med et enkelt tastetrykk. Spesielt skulle nettkirken være et tilbud for mennesker som av en eller annen grunn ikke kunne, våget eller ønsket å komme til en vanlig, tradisjonell kirke. Det skulle med andre ord være et supplement til de allerede eksisterende kirketilbudene.

Samtidig som nettkirken ble skapt ut i fra de nye mulighetene internett bød på, ble prosjektet også delvis til på bakgrunn av frykten for hva dette nye mediet ville føre med seg. Spørsmålet en stilte seg var om kirkens budskap og kristne verdier ville bli utkonkurrert og usynliggjort i den nye informasjonsjungelen. For å være konkurransedyktige i fremtidens teknologiske samfunn gjaldt det å henge med. Sjømannskirken måtte være tilgjengelig som aldri før.

Inn i et nytt årtusen

I Sjømannskirken bare aner vi rekkevidden av hva den nye teknologien kan bety for vårt verdensomfattende arbeid inn i et nytt årtusen. Mobiliteten over landegrensene er økende, og fortsatt seiler mange norske sjøfolk.

Vi vil ikke være i stand til å bygge fysiske kirker overalt der nordmenn for kortere eller lengre tid befinner seg. Derfor tror vi at Nettkirken blir et viktig supplement til alt det andre arbeidet vårt. GENERALSEKRETÆR I SJØMANNSKIRKEN KJELL BERTEL NYLAND, BUD & HILSEN NR. 2/1999

Det første initiativet

Upløyd internettmark

Nettkirken ble den aller første norske kirken på internett, og det var Sjømannskirken som skulle ha ansvaret for utviklingen og driften. Arbeidet ble ressurskrevende ettersom det var lite erfaring å hente fra lignende nettsteder. På mange måter var det hele et pionerarbeid, også ut i fra et internasjonalt perspektiv. Å skape møtesteder på internett på denne måten var i slutten av 1990-årene ennå en umoden tanke, og spesielt innenfor det religiøse feltet. Mulighetene var mange, men fallgruvene også store. Og kritikken lot ikke vente på seg. Kritiske røster fryktet at Nettkirken kom til å ta over, og bli en erstatning for det personlige møtet mellom prest og menighet. En kirke skulle være virkelig og ekte, ikke virtuell, fjern og uekte.

For utviklerne av nettsiden ble utfordringen derfor å unngå de vanlige, statiske nettsidene, og gjennom både det konseptuelle, tekniske og designmessige skape opplevelsen av en reell kirke. Flere konsept ble tidlig utviklet med tanke på en aktiv bruk av nettsiden og kontakt med nettpresten. «Dagens betraktning» og «Fredagsmail» formidlet kristne budskap og var utviklet som abonnementstjenester som Nettkirkens besøkende kunne motta gratis på e-post. «Søndagsmail» var det Sjømannskirkens studentprester som hadde ansvaret for, spesielt rettet mot norske utenlandsstudenter spredt over hele verden. Besøkende i nettkirken kunne også kontakte nettpresten for samtaler i lukkede rom, tenne virtuelle lys for noen de tenkte på og be om forbønn. En guidet tur rundt i det virtuelle kirkerommet, ved hjelp av lyd og video, var også tilgjengelig og en kunne legge igjen hilsener i en åpen gjestebok. Ved kirkehøytidene ble det laget spesielle opplegg som kunne følges.

Nettkirken var i utgangspunktet del av Sjømannskirkens informasjonsnettsted. Men i 2001 ble de to adskilt, og året etter ble Nettkirken opprettet som fast ordning og definert som en selvstendig sjømannskirke innad i organisasjonen. Samme år ble det også inngått et nettsamarbeid med KFUK/KFUM om en ungdomssatsing, der det ble laget en egen underside i Nettkirken rettet spesielt mot barn og unge.

Den teknologiske utviklingen

Global konfirmantundervisning

I tillegg til det generelle arbeidet for barn og unge ble konfirmanter et viktig satsingsområde for Nettkirken. Tidlig på 2000-tallet ble det utviklet et eget tilbud for konfirmanter i utlandet som ikke hadde mulighet til å delta i konfirmantundervisningen ved en av de norske sjømannskirkene. Den nettbaserte konfirmantundervisningen ble bygget opp rundt en rekke leksjoner om den kristne tro og om det å være menneske, der nettkonfirmanten besvarte oppgaver knyttet til de ulike temaene som ble fulgt opp av egne nettlærere. I løpet av 2012 ble 130 norske nettkonfirmanter konfirmert i utlandet. I denne perioden ble Sjømannskirkens nettkonfirmantopplegg også tilgjengeliggjort for menighetene i Den norske kirke, og 200 konfirmanter valgte nettilbudet hjemme i Norge i 2012. Nettkonfirmanttilbudet ble et eksempel på hvilke nye muligheter Nettkirken representerte i form av kirkelig betjening av nordmenn verden over.

Den globale konfirmant

En moderne skriftestol?

Nettkirken var fra starten godt besøkt, med rundt 80 000 årlige treff. Etter fem år i drift hadde Nettkirken over 100 000 besøk i året og var Sjømannskirkens mest besøkte kirke.

Henvendelsene til nettpresten var av forskjellig karakter. Mange ønsket å snakke om vanskelige ting og problemer i hverdagen – rundt familien og hjemmet. Det ble også raskt tydelig for Sjømannskirken at anonymitet og taushetsplikt var en av Nettkirkens viktigste fortrinn. Avstanden skapte rom for en rekke henvendelser angående ømtålige temaer som utroskap, homofili, selvmordstanker, overgrep og voldtekt. Og på mange måter kunne Nettkirken karakteriseres som å ha utviklet seg til en moderne skriftestol. Men selv om anonymiteten og avstanden gav trygghet for brukerne ble det noen ganger en utfordring for nettpresten å gjøre de rette vurderingene under en samtale i mangel på annen informasjon enn det som stod å lese i en e-post.

Nettpresten erfarte også at mange besøkende ved Nettkirken tok kontakt for å diskutere livets store spørsmål. Et fellestrekk var at flere tydelig definerte seg selv i utkanten av eller utenfor det kristne fellesskapet, men ønsket å stille spørsmål og snakke om temaer som tvil og tro og kristen moral og etikk.

Leserbrev fra en tidligere sjømann

Med over 100 000 besøkende i året ble Nettkirken snart Sjømannskirkens mest besøkte kirke, og dekket tydelig et behov. Her forteller en tidligere sjømann i et leserbrev til Bud & Hilsen, Sjømannskirkens eget blad, om sitt forhold til Nettkirken:

Flott tilbud Som tidligere sjømann, så har jeg ofte benyttet meg av sjømannskirkene som befinner seg rundt omkring i verden. Dette var en berikelse for oss som var langt borte i fra hjemmet og Norge. Flesteparten av oss gikk på kirka for å lese noen aviser hjemmefra, selv om de var en måned eller to gamle. Det var lenge før det fantes både mobiltelefon og internett. I dag har vi heldigvis begge deler som et utmerket hjelpemiddel. Her som jeg befinner meg, så har vi sjømannskirke, men den befinner seg 650 km unna der jeg er. Til dem som synes at det er patetisk å snakke med en prest, eller rettere sagt chatte med en prest, bør tenke seg litt om. Innimellom så kan det oppstå problemer på det personlige plan, som det kan være godt å diskutere med en nøytral og fornuftig person. Jeg tror svært mange vil sette pris på dette. Selv så kan jeg vel også betegne meg som hobbykristen, slik som svært mange andre kristne er, både i Norge og resten av verden. Vil bare takke kirken for et fint tilbud! Morten, Thailand - Bud & Hilsen nr. 4/2009

 

En dagsaktuell kirke

For Sjømannskirken ble det en stadig utfordring å holde nettkirken oppdatert og aktuell både når det gjaldt teknologi, design og innhold. I midten av 2000-årene ble det et betydelig etterslep når det gjaldt vedlikehold og videreutvikling av nettstedet. Trolig var dette en del av forklaringen på at besøkstallene i Nettkirken gikk nedover til under 40 000 besøk i 2007.

De nedadgående tendensene gjorde det nødvendig med en diskusjon rundt Nettkirkens fremtid. Det ble klart at om Nettkirken skulle følge med i internettutviklingen og fremdeles fremstå som et reelt og attraktivt tilbud for folk, måtte det tilføres nye ressurser. Resultatet ble at Sjømannskirkens hovedstyre gikk inn for en videre satsing, som ledd i Sjømannskirkens strategiske målsetting om å være en dagsaktuell organisasjon som møtte nordmenn der de var.

I 2009, etter ti år i drift, gjennomgikk Nettkirken så en betydelig oppussing og ble relansert med både nytt design, nye funksjoner og en oppdatering av de eksisterende tilbudene – fremdeles som et samarbeid med Den norske kirke. Relanseringen av Nettkirken ble en storslagen og høytidelig åpning, foretatt av kirkeminister Trond Giske som tente lys for Nettkirken. I forbindelse med nyåpningen ble også kirkestaben styrket fra én til tre nettprester. I det nye designet ble det lagt opp til at de besøkende skulle ha følelsen av å befinne seg i et tradisjonelt kirkerom ispedd mer moderne elementer som chat-funksjon for enkelt å kunne kommunisere med prestene.

Fra 2009 til 2012 steg besøkstallet ved Nettkirken fra like over 50 000 til over 100 000. Antallet henvendelser via chat og e-post økte også. Økningen hadde trolig bakgrunn i Nettkirkens oppussing og økt satsing på markedsføring av tilbudet, men henger også sammen med at stadig flere nordmenn tok i bruk internett på jevnlig basis i denne perioden. Det var en livskraftig Nettkirke som i februar 2014 kunne se tilbake på 15 år på nett.

Sjømannskirkens nettsatsing rundt tusenårsskiftet skriver seg inn som en del av organisasjonens ekspansjon innenfor nye virksomhetsområder i perioden. Les mer om hvordan Sjømannskirken i samme periode formaliserte samarbeidet sitt med Utenriksdepartementet, og fikk en viktig rolle innen krisepsykiatrisk beredskap for nordmenn i utlandet.

Nettkirken i Bud & Hilsen nr. 4/2013


Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 1/1999; nr. 1/2009; nr. 4/2013
  • Sjømannskirkens årbok 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013
  • Norsk mediebarometer 2012, www.ssb.no, [lesedato 27.11.2013]
  • Svein Sjøberg: «Nordmenn elsker IKT!», www.forskning.no, [lesedato 27.11.2013]

20. aug 2020 kl 13.28 Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info
Scroll down