Beredskapstelefonen: Dette spør folk om nå

Sjømannskirkens døgnåpne beredskapstelefon mottar i disse dager flere henvendelser fra fortvilte nordmenn i utlandet og deres pårørende i Norge.

Over 90 prosent av henvendelsene til Sjømannskirkens døgnåpne beredskaptelefon hittil i mars er korona-relatert, ifølge beredskapsrådgiver Britt Ystebø.

Vi mottar særlig henvendelser fra norske studenter i utlandet som er redde for å falle ut av universitetet, eller ikke få avviklet eksamen om de reiser hjem, sier Ystebø.

Rådville og bekymret

De får også henvendelser fra andre nordmenn som er på ferie eller oppholder seg i utlandet i vintersesongen. Noen kan ha praktiske utfordringer med å komme seg hjem, noen er syke og kan ikke reise, mens andre mangler et støttende nettverk og er helt alene.

Problemstillingene er forskjellige og like på en gang, alle er rådville og bekymret over hva de skal gjøre nå, forteller Ystebø.

Menneskers universale behov er å bli sett, føle trygghet og inneha kontroll i hverdagen. Korona-pandemiens dynamikk er at den eskalerer fra dag til dag, og vår manglende følelse av trygghet og kontroll eskalerer i samme tempo, sier hun.

Hun legger til at beredskapsvaktens rolle blir å være en motvekt til dette ved å lytte og reflektere i en omsorgsfull dialog, slik at personen bedre kan ta grep over egen situasjon på en konstruktiv måte

Vi er takknemlige for at nordmenn tenker på oss som en støtte ved kriser i utlandet, sier hun.

En støttende dialog

Selv om beredskapsvaktene nå opplever et økt trykk, påpeker Ystebø at flesteparten tar direkte kontakt med de enkelte sjømannskirkene eller ambulerende tjenestene.

Ystebø understreker at Sjømannskirkens beredskapsvakt ikke alltid kan gi entydige svar. Beredskapsvaktens rolle under pandemien har vært å veie opp imot hverandre de forskjellige alternativene personen kan ha i en omsorgsfull og støttende dialog.

Vårt mål er å støtte innringer til å ta veloverveide egne beslutninger, sier hun.

Lokalkunnskap og nettverk

Sentralt står spørsmål som: Hvilke konsekvenser vil det ha å reise hjem? Hvilke konsekvenser vil det ha å bli værende? Hvilke tanker har en rundt sårbarhet og frykt? Hvilket nettverk eller andre aktører kan vi søke støtte og hjelp fra?

Beredskapsvakten samarbeider også med sjømannskirkene rundt om i verden, samt andre aktører som Utenriksdepartementet, ANSA (organisasjon for norske utenlandsstudenter) og forsikringsselskapet Europeiske.

Våre ansatte har i «fredstid» gjennom flere år, bygget opp lokalkunnskap og et nettverk av ressurspersoner, og vi erfarer at vi til sammen kan finne frem til praktiske løsninger og hjelpetiltak, sier Ystebø.

Del