Sjømannskirken iConstantza

Etableringen av en sjømannskirke i Constantza på den rumenske kysten ved Svartehavet, står som et eksempel på hvilken handlekraft og engasjement det fantes blant organisasjonens kvinneforeninger hjemme i Norge. Sjømannskirken ble åpnet i 1935, men nedlagt igjen etter kort tid i 1939.

I Constantza i Romania var det i begynnelsen av 1930-årene trolig rundt 200 norske årlige tankskipanløp. Sjømannskirkens hovedstyre hadde i flere år diskutert behovet for å øke arbeidsinnsatsen for sjømenn i norsk tankfarten, som på denne tiden var i sterk utvikling. En hadde et kristelig og moralsk ansvar for å gjøre noe for sjøfolkene i denne frakten, ble det sagt innad i Sjømannskirken. Like fullt hadde det så langt blitt med tanken, ettersom økonomiske spørsmål hindret handling i praksis.

Tankskiphavnenes avsidesliggende beliggenhet med dårlig konsulatforbindelse bekymret Sjømannskirken – hvor fristende måtte det ikke være for sjømennene som kom i havn her å la seg rive med i drikk og dans, når de ikke hadde noe som helst forbindelse med og støtte fra sitt eget hjemland? Og ryktene gikk om de fryktelige forholdene som møtte sjøfolkene i Constantza og det harde arbeidspresset de var under på tankbåtene.

Ryktene om tilstandene i Constantza hadde også nådd Sjømannskirkens kvinneforeninger, og på generalforsamlingen i Drammen i 1934 tok de saken i egne hender. Som gave til organisasjonens forestående 75-årsjubileum, ble det foreslått at hver kvinneforening skulle gi et ekstra bidrag på 10 kr hvert år framover til etablering og drift av stasjonen. Det ble etter hvert også gitt bidrag av rederier og sjømenn. Det nødvendige beløpet ble raskt skaffet til veie, og allerede 17. mai 1935 kunne den nye sjømannskirken i Constantza åpnes av assistent Ingard Henriksen som skulle være bestyrer. 

Stor glede over nytt leseværelse

I følge bestyrer Henriksen, var imidlertid tilstandene for norske sjøfolk ikke så ille som ryktene i Norge skulle ha det til. Og han kunne fortelle at Constantza i seg selv var en riktig vakker og idyllisk by. De første årene i drift var den norske tankskiptrafikken på Constantza i økning. Tankskipene hadde i tillegg her lenger liggetid enn i andre oljetankhavner. Besøket på sjømannskirkens leseværelse viste seg å være over all forventning, og allerede i 1936 måtte en skaffe større lokaler.

Det ble også en utpreget sjømannskirke, ettersom det ikke fantes en eneste fastboende norsk familie i byen uten om den norske konsulen og rederienes representanter.

Det er gledelig å se, hvor ordentlig stort antall av våre sjøgutter finner veien til sjømannskirken, og hvor de synes å finne seg til rette. Et par tre kvelder for uken er det fest med kaffe og vafler og hjemmebakte kaker og megen hygge. Det har forresten lett for å bli »fest« hver kveld på et sted som dette, i hvert fall må gjerne kaffekjelen frem. Høidepunktet hvad deltagerantall på festene angår nåddes med hele 250 på en fest. Men ellers varierer det fra 15–20 og oppover.

FRA CONSTANTZA, BUD & HILSEN NR. 12/1937

Del

Brå slutt

Nedgang i produksjonen av olje i Romania førte til at tankskiptrafikken gikk drastisk tilbake fra 1937. På grunn av utbruddet av andre verdenskrig i 1939 og indre uroligheter i Romania mistet Sjømannskirken eiendommen sin, og virksomheten ble nedlagt.

Del

Kilder

Skrevet av Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 18/1934; nr. 12/1936; nr. 12/1937; nr. 6/1939
  • Vilhelm Vilhelmsen: Den norske sjømannsmisjon i 75 år, 1864–1939, Festskrift utgitt av foreningens hovedstyre, Bergen 1939

Del
Del