Historien tilSjømannskirken i København

Sjømannskirken etablerte seg i København i 1952 i lokalene til Dansk Inderlandsk Sømandsmission. I 1958 stod Kong Haakons Minnekirke ferdig, som gjennom nesten 60 år har vært et religiøst, sosialt og kulturelt samlingspunkt for både sjøfolk og utflyttede nordmenn i byen.

I 1951 ble Sjømannskirken invitert av Dansk Indenlandsk Sømandsmission til å leie deler av de nye lokalene de hadde bygget i København, og fra 1952 var organisasjonen på plass. Etter kort tid viste det seg imidlertid at den danske sjømannsmisjonen trengte plassen selv, og Sjømannskirken måtte derfor leie kontorer i Norges hus mens de jaktet på nye lokaler.

Det var sjømannspresten i København Eirik Guldvog som først fikk ideen om at det burde bygges en egen norsk sjømannskirke, og at det ville være den perfekte folkegaven for å feire kong Haakons 50 år som Norges konge.

Guldvog forteller selv hvordan ideen kom til han da han var i ferd med å henge opp bilder av Norge på det daværende leseværelset. Blant bildene som skulle henges opp var ett av kong Haakon. En gammel norsk sjømann tok opp bildet av kongen for å finne den beste plassen i rommet. Med bildet løftet over hodet gled jakkermene ned og viste to sterkt forbrente underarmer. Sjømannen hadde blitt torpedert tre ganger under krigen viste det seg, og siste gang måtte han svømme i brennende olje for å berge livet.

“Chiefen” med kongens bilde i de forbrente armene, det glimtet ville ikke slippe meg. Det fulgte meg inn i søvnen natten etter. Med ett var jeg lys våken. Noe hadde slått ned i sinnet med en slik kraft at jeg så det for meg. “Chiefen” på vei mot en ny sjømannskirke – i en park med mektige løvkroner som speilet seg i vannet nedenfor. Han tok snarveien over den grønne gressbakken, for han skulle være førstemann på “kjerka”. Det var der han hørte hjemme. Og jeg visste det med en gang. Dette skal være Kong Haakons Kirke. Drømmen skal bli virkelighet.

TAKK, MINNEBILDER FRA KONG HAAKONS KIRKE AV EIRIK GULDVOG

Ved en storstilt og landsomfattende pengeinnsamling i Norge i forbindelse med kongens 50-årsjubileum fikk en skaffet de nødvendige midlene, og 12. mai 1957 ble grunnsteinen lagt ned. Kirken ble innviet i november 1958.

Kirken nesten hjemme

Ikke alle var enig i at det var behov for en sjømannskirke i København. Det var jo nesten hjemme i Norge. For de norske sjømennene som kom til byen var det imidlertid en fattig trøst at de var nærme Norge. Mange gikk i trafikk mellom København og andre havner i utlandet. Så selv om de geografisk sett ofte var nært hjemlandet, kom de seg likevel ikke hjem til familie og venner. Følgende beretning fra sjømannsprest Guldvog i Takk, Minnebilder fra Kong Haakons Kirke illustrerer hvordan forholdene kunne være:

Jungmannen skulle ha forbindelse med Bø i Lofoten. Jeg sier spontant til ham: «Det var en kar som ringte til Bø i Lofoten også for tre dager siden!»

«Hvilket nummer var det?»

«Det var 19B»

Jungmannen ble blek: «Hvilke båter var inne den dagen?»

«Det var Crux av Bergen, Tasco av Tønsberg og Strindheim av Trondheim.»

«Strindheim – ja da måtte det være far som ringte hjem. Jeg har ikke sett ham på fire år!»
Men Strindheim var gått ut for sytten timer siden. Det gjorde det ikke lettere for jungmannen da jeg kom til å spørre: «Er det flere av dine nærmeste som er til sjøs?»

«Ja eldste broren min.»

«Hvilken båt er han om bord på?»

«Beaufighter av Moss.»

Jeg våget knapt å fortelle ham at denne tankbåten hadde losset olje ute på Prøvestenen her i København de siste to døgn og satt kursen for de Vestindiske øyer for knapt ti timer siden.

Fra sjøfolk til studenter, kunstnere og giftelystne

I takt med endringene i norsk skipsfart i 1970- og 1980-årene ble det stadig færre sjøfolk på leseværelset i København. Sjømannskirken rettet dermed blikket mot andre grupper nordmenn i byen. I tillegg til å være et religiøst møtested har sjømannskirken satset aktivt på å profilere seg som en norsk kulturinstitusjon. Sjømannskirken ønsker også å nå ut til småbarnsfamilier og det store studentmiljøet i byen, med aktiviteter som småbarnstreff, babysang, lørdagsgrøt, studentmiddager, organiserte kaféturer, studentgudstjeneste og egen lesesal i kirken. Den er også et av de mest populære alternativene for nordmenn som ønsker å gifte seg i utlandet.

Kirken er en av de best besøkte norske sjømannskirkene med over 20 000 årlige besøkende i begynnelsen av 2010-årene.

Kirken i dag

Nz6 2603 Pano 16X9

Kilder

  • Eirik Guldvog: Takk, Minnebilder fra Kong Haakons Kirke. Oslo 1995
  • Heftet «Våre stasjoner 1». Den norske Sjømannsmisjon 1980
  • Sjømannskirkens årbøker 1949–1954; 1955–1969; 1970–1981; 1983–1993; 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013

 

9. feb 2022 kl 13.42 Simon Tangen, Historikarverksemda

Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info