Mer enn bare vafler og kaffe

Sjømannskirken er et populært møtested for nordmenn på Gran Canaria. Men i kulissene skjer et livsviktig arbeid som ikke er like lett å få øye på.

Tekst: Inge Mørland

For de fleste blir oppholdet på Gran Canaria like idyllisk og sorgløst som reklamen lover: Varme dager på stranden, korallsand mellom tærne og bølger i håret.

Mange opplever dessuten bedre helse og økt livskvalitet under spansk sol og blå himmel. Men ikke alle.

Det som skulle være en «drømmeferie med mamma og pappa», en «ny start for familien», eller en «bekymringsfri pensjonisttilværelse» blir i stedet det stikk motsatte. Noen rammes av dødsfall, ulykker eller personlige kriser. Andre kjemper en stille kamp mot sykdom, rus eller ensomhet.

Midt i dette landskapet av gleder og sorger finner vi Sjømannskirken. Den er kanskje mest kjent som et populært samlingspunkt med kaffe og vafler, men i kulissene foregår det et arbeid som ikke er like synlig: omsorg, støtte og tilstedeværelse for dem som trenger det mest.

Besøk til besvær?

Over 400 000 nordmenn reiser til Gran Canaria hvert år, enten for et par ferieuker eller for å tilbringe store deler av året i det milde klimaet. Rundt 2300 nordmenn bor fast på den kanariske øya.

Øivind Gundersen, daglig leder i «verdens best besøkte sjømannskirke», har jobbet i Arguineguin siden 2023.

– Det er et privilegium å jobbe et sted hvor det yrer av liv hver eneste dag. Vi kan nesten bare åpne dørene, så strømmer folk til, sier han.

I løpet av fjoråret hadde kirken over 75 600 menneskemøter. I høysesongen, fra oktober til april, kan det være mer enn 1000 mennesker innom bare i løpet av én dag.

– Mange besøkende betyr ofte at det er travelt, men det viktigste er at vi når dem som virkelig trenger oss, sier Gundersen.

Kateket Trine Pettersen Lohne er enig.

– Vi ønsker at alle som besøker Sjømannskirken skal dra herfra med en god opplevelse. Uansett om de kommer for en prat eller for en vaffel, skal de føle seg sett. Men det kan tidvis være utfordrende når det er så mange innom, sier Lohne, som har ansvar for kirkens barne- og ungdomsarbeid.

Hun er glad for at Sjømannskirken er en viktig del av hverdagen for både fastboende og ferierende nordmenn i alle aldre.

Diakon Hanne Marie Engdal trekker frem den frivillige innsatsen som avgjørende.

– Sesongmedarbeiderne og alle våre frivillige gjør det mulig å holde kirkekafeen åpen. Det hadde aldri vi som er fast stab klart alene. Vi er mange som drar lasset her, og alle oppgaver er like viktige, sier hun.

I sol og skygge

Sjømannskirken på Gran Canaria troner ikke bare øverst på organisasjonens besøksstatistikk, den håndterer også flest sosial- og beredskapssaker – og behovet for omsorg, støtte og hjelp er økende.

Engdal står daglig ansikt til ansikt med nordmenn i nød og krise. Hun forteller om en hverdag preget av flere svært kompliserte og tidkrevende oppgaver.

– Det folk sliter med hjemme i Norge, sliter folk med her også: sorg, sykdom, utenforskap, rus, psykiatri, omsorgssvikt, brutte relasjoner og ensomhet.

Diakonen påpeker at slike utfordringer ofte forverres i utlandet, uten nettverk og med andre regler og rettigheter. Språkbarrieren gjør det også vanskelig for mange å benytte lokale hjelpetjenester.

– Hvis vi hadde vært flere ansatte kunne vi hatt en fulltids besøkstjeneste, men nå må vi stort sett rykke ut til de mest akutte og alvorlige sakene, ulykker og dødsfall, sier Engdal.

Sjømannskirkens daglige leder deler diakonens bekymring.

– Jeg mener vi klarer å håndtere de som trenger bistand på en god måte. Men gitt de begrensede ressursene vi har, må vi kanskje vurdere om noe av innsatsen knyttet til kirkekafeen bør reduseres. Samtidig er det utvilsomt en viktig inntektskilde som bidrar til å finansiere det øvrige arbeidet vårt på øya, sier Gundersen.

Prioritering og ressursbruk er et tilbakevendende tema.

– Hvis vi skal være en kirke i verdens hverdag, må vi faktisk holde åpent. Selv om de fleste bare kommer innom for vafler og kaffe, blir det utrolig mange flotte samtaler i løpet av en dag. Her får folk venner, blir frivillige og finner et fellesskap. Dessuten er Sjømannskirken det eneste stedet på sørkysten uten alkoholservering, konstaterer Engdal.

Barn og unge

Den norske skolen på Gran Canaria har hvert år rundt 200 elever. Sjømannskirkens barne- og ungdomsarbeid er derfor en viktig del av virksomheten på øya, selv om heller ikke dette er like synlig for folk som kun besøker kirken på dagtid.

– Å ivareta barn og deres familier er en prioritert oppgave for oss. Når det oppstår en krise eller krevende situasjon, ser vi hvor avgjørende hjelpen fra Sjømannskirken og Familieveiviseren er, sier diakon Hanne Marie Engdal.

Familieveiviseren er Sjømannskirkens rådgivningstilbud til nordmenn som oppholder seg i Spania i kortere eller lengre tid. I fjor høst ble én av veilederstillingene flyttet fra fastlandet til Gran Canaria på grunn av økt behov.

– Vi ønsker å bidra til gode oppvekstvilkår for nordmenn i utlandet. Da er det fint å tilby et åpent, trygt og rusfritt sted for barn og unge. At vi nå har en fast familieveileder her, har styrket arbeidet vårt betydelig, mener kateket Trine Pettersen Lohne.

Familieveiviseren har et eget kontor i Arguineguin, adskilt fra Sjømannskirken.

– Det er veldig lurt med tanke på det store besøkstallet vi har. Jeg tror det gjør det lettere for folk å ta kontakt.

Kateketen forteller videre at Sjømannskirken hver fredag inviterer de norske ungdommene til ungdomsklubb og nattkafé.

– Det starter alltid litt forsiktig på høsten. Da er holdningen: «Sjømannskirken? På en fredagskveld? Hvorfor det?». Men så utover vinteren og våren skjer det noe. Da har ungdommene fått eierskap til Sjømannskirken og gjort stedet til sitt. Det synes jeg er veldig fint, sier hun og legger til:

– Egentlig stenger vi halv ett på natten, men ofte er vi ikke ferdige på jobb før tre. Det føles helt feil å be 30 ungdommer gå hjem når vi vet at utestedene og nattklubbene i Puerto Rico er bare ti minutter unna. Da lar vi dem heller bli her hos oss så lenge de vil.

Ny virkelighet

Det er lite som tyder på at det blir mindre å gjøre for staben ved Sjømannskirken på Gran Canaria. Den spanske atlanterhavsøya tiltrekker seg stadig flere nordmenn. Og kirkens fantastiske beliggenhet, rett ved strandpromenaden i Arguineguin, gjør den nesten umulig å gå forbi.

Daglig leder Øivind Gundersen tror heller ikke at besøkstallene blir Sjømannskirkens største utfordring i tiden fremover.

– Jeg er mest bekymret for de økonomiske rammebetingelsene. Hvis Sjømannskirken globalt får mye mindre penger å rutte med, vil også vi merke det her.

Gundersen håper derfor enda flere nordmenn får øynene opp for det usynlige arbeidet som utføres av Sjømannskirken.

– Det er vanskelig å synliggjøre innholdet og omfanget av alle disse enkeltsakene, blant annet på grunn av taushetsplikten. Men klarer vi å kommunisere tydeligere at Sjømannskirken er mye mer enn bare kaffe og vafler, da vil kanskje flere forstå at de er med og støtter et, for mange, livsviktig arbeid.

*Denne reportasjen er hentet fra Hjem 3/25