Fastelavn til Askeonsdag

Innledningen av fastelavn har tradisjonelt vært karneval (katolsk). Karnevalet har en lang tradisjon for å være en folkelig fest før fastetiden. Karne-vale: kjøtt-farvel er som en ladestasjon for den enkelte før inngangen til fastetidens enklere kosthold og liv, hvor blikket vendes mot Jesu smerte og korsvei.

Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever i Norge finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. 

Fastelavnsris er vanligvis bjørkekvister med fargede fjær. Som alle høytider er det en salig blanding av gamle hedenske skikker, overtro og kristen arv. Skikken med fastelavnsris var å fremme fruktbarhet og har et hedensk opphav. Risene ble anvendt opprinnelig på unge, barnløse hustruer... I den kristne tradisjonen ble riset et symbol på Kristis lidelse og vår medlidelse gjennom fastetiden.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.

Blåmandag
Denne dagen har ulike tradisjoner.

Etter katolsk tradisjon var blåmandag dagen man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag. Og prestene startet faste to dager før alle andre.

På blåmandag gikk det mot slutten av karnevalstiden, og feiringen kunne nok gå hardt for seg for mange. Så det ble en dag man tok fri. Nå for tiden brukes nok blåmandag helst om en dag etter hard festing, da man plages av tømmermenn og anger og kanskje skofter arbeidet. Blåmandag brukes synonymt med uttrykket “dagen derpå”.

Dagens bønn:

Kjære Gud

Noen ganger er dagen så kald;
og jeg fryser skikkelig.
Da prøver jeg å låne blikket ditt,
og jeg ser at verden også er vakker.
Skjør og vakker.
Takk for at du er foran meg,
bak meg og ved siden av meg.
Takk for at du har hele verden i din kjærlighet.
Takk for at du vil meg godt, og vil meg varm.
Amen

(Bønn 052, 157 Bønner)

Feitetirsdag

Denne dagen skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.

Dagens bønn:
Evige Gud, takk for at vi kan starte hver dag i din kjærlighet, du er ikke lei av oss. Vær med oss og vern alt du har skapt. Veiled oss og hjelp oss å forvalte naturens gaver til beste for hverandre slik at vi deler ressurser og mat på en bedre måte. Amen

Bønn for Askeonsdag

Barmhjertige Gud, du kan sette oss fri fra synd og forgjengelighet.

Vi ber deg: Lær oss å holde faste slik du vil.
Gjør oss utholdende i bønnen, trofaste i kjærligheten og helhjertet i kampen for rettferd.
Gi verden håp ved Jesu Kristi kors, han som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Askeonsdag

Denne dagen begynner fasten. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg.

En annen skikk som også oppstod tidlig i kirkens historie, var at de som hadde gjort seg skyldig i en grov synd som krevde offentlig bot, startet sin botsperiode på onsdagen før første søndag i fasten. Synderne kledde seg i botsklær og ble overstrødd med aske, mens biskopen sa til dem: «Husk, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv. Gjør bot så du kan ha evig liv.»
Deretter ble de som gjorde bot drevet ut av kirken, slik Adam og Eva ble drevet ut av paradiset. De ble tatt opp igjen i fellesskapet på skjærtorsdag. Det har skjedd mye med botspraksisen i kirken siden den gang. Det skyldes ikke bare at det var en svært streng og stigmatiserende praksis, men det er blitt en sterkere forståelse i kirken av at vi alle trenger å gjøre bot hver dag. Ikke minst gjelder det i luthersk sammenheng. Luther selv la stor vekt på den daglige omvendelsen (boten) for å leve et liv som kristen.

Mange kirker har gudstjeneste denne dagen, ofte med tegning av askekors. Før korset tegnes sier liturgen til hver enkelt de ordene som vi kjenner fra kirkens tradisjon: Kom i hu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv.