Fastetiden

Fastetiden  

Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med. Det er denne lengden fordi førti dager er et tradisjonelt tall som er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Moses var på Guds fjell i førti dager (2 Mos 24,18 og 34,28), speiderne var i landet førti dager (4 Mos 13,25), Elias reiste i førti dager før han kom til hulen hvor han hadde sin åpenbaring (1 Kong 18,8), Ninive fikk en frist på førti dager til å angre (Jonas 3,4) og, viktigst, før han begynte sin gjerning var Jesus førti dager i ødemarken mens han fastet og ba (Matt 4,2). Fordi fasten er en tid for bønn og faste kan det være fint for kristne å etterfølge Jesu eksempel med en periode på førti dager. Det kan gjøres på ulike måter: 

Du kan oppsøke ro og stillhet. Faste kan for eksempel bety å skru av radioen, TV, internett, musikk, – det som blir bakgrunnsstøy, for å komme inn på den bølgelengden der du fornemmer Guds stemme. Og kanskje oppdager du at det ut av stillheten fødes ord som gir liv. Du inviteres til å leve for Guds ansikt i bønn! 

I tidligere tider ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet. I vår tid er fasten først og fremst en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden. 

Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man i fasten for eksempel tar pause fra TV eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.