Brüssel

Interessen for kirkelig tilstedeværelse blant nordmenn i Brüssel var stor, og sjømannskirken i Antwerpen hadde i en årrekke holdt gudstjenester og arrangert konfirmantundervisning for nordmenn i området. Ettersom Sjømannskirken i denne perioden for alvor rettet blikket mot andre grupper nordmenn i utlandet enn bare sjøfolk, bestemte organisasjonens seg for å sende en egen prest til innlandsbyen i 1982.

Interessen for kirkelig tilstedeværelse blant nordmenn i Brüssel var stor, og sjømannskirken i Antwerpen hadde i en årrekke holdt gudstjenester og arrangert konfirmantundervisning for nordmenn i området. Ettersom Sjømannskirken i denne perioden for alvor rettet blikket mot andre grupper nordmenn i utlandet enn bare sjøfolk, bestemte organisasjonens seg for å sende en egen prest til innlandsbyen i 1982.

Det var Frode Eriksen som ble den aller første sjømannspresten i Brüssel. Formelt sett ble han ansatt som en av flere prester ved sjømannskirken i Antwerpen, men med fast base i Brüssel. Bakgrunnen for etableringen i innlandsbyen var på den ene siden at sjømannsprestene i Antwerpen ikke lenger hadde kapasitet til å dra den lange veien til Brüssel for å holde gudstjenester og konfirmantundervisning. Samtidig var en like viktig årsak at Sjømannskirken i 1980-årene for alvor rettet oppmerksomheten sin mot andre grupper nordmenn i utlandet utover sjøfolkene.  

I tillegg til å holde gudstjenester, konfirmantundervisning og søndagsskole i Brüssel, besøkte sjømannspresten også nordmenn i Luxembourg, nordmenn i militærbasen i den lille byen Geilenkirchen i Tyskland (17 mil fra Brussel) og kolonien med rundt 150 nordmenn tilknyttet SHAPE (NATOs militære hovedkvarter) i Mons utenfor Brüssel. Fra sommeren 1996 ble det imidlertid bestemt at Sjømannskirken ikke lenger skulle ha ansvaret for kirkelig betjening av militærbasene, da disse nå fikk en egen feltprest, men deretter konsentrere seg om sivile nordmenn i Brüssel og Luxembourg.

Egne lokaler

I september 1995 fikk Sjømannskirken leid egne lokaler i den svenske kirken i Chausee de Charleroi 2 i Waterloo, etter å ha brukt sjømannsprestens bolig som forsamlingslokale i mange år. Da den svenske kirken solgte bygningen høsten 2007 fikk Sjømannskirken likevel bli værende.

Del

Aktiviteter for norske barnefamilier

I midten av 1990-årene var det rundt 1250 nordmenn i Brüssel-området. Til sammenligning hadde antallet steget til rundt 1500 i slutten av 2000-årene. Hovedsakelig utgjorde nordmennene i området barnefamilier som oppholdt seg i byen for en periode på 3–5 år, i forbindelse med arbeid i norske bedrifter eller politisk i forhold til EU. Sjømannskirken i Brüssel har derfor satset aktivt på familiegudstjeneste, søndagsskole og andre aktiviteter for barn og unge som barneklubb, juniorklubb, knøttekor, ungdomshappening, foreldre/barn-treff og idrettsaktiviteter.

For å komme i kontakt med flere av nordmennene i området har det også vært viktig med besøk hos bedrifter og norske ansatte på ulike kontorer i regionen, og å være en kanal for kulturutveksling.    

Del

Kilder

Skrevet av Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 10/1982
  • FOKUS, Organ for menighetene i Brussel og Luxembourg nr. 3/10
  • FOKUS, Organ for menighetene i Brussel og Luxembourg nr. 1/11
  • Sjømannskirkens årbøker 1982–1984; 1983–1994; 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013
Del
Del