24. aug 2018 kl 14.10 Del
- Det som holder liv i meg er å være sammen med de som er i Sjømannskirken.
- Det som holder liv i meg er å være sammen med de som er i Sjømannskirken.
For to år siden mistet Ernst Werner Christensen (81) sin kjære. Leiligheten de hadde kjøpt sammen i Alanya ble tom. Dagene ble lange.
- Vi skulle vært to, sier 81-åringen og ser ned.
Trøst og selskap
I Sjømannskirken i Alanya finner den tidligere sjømannen god støtte. Dit går han hver eneste dag kirken holder åpen.
- Som tidligere sjømann har jeg alltid sett på Sjømannskirken som mitt andre hjem. Her treffer jeg mange kjente, og det er alltid noen å prate med. Her finner jeg både trøst og selskap, sier risøringen før han går bort og setter seg ved et bord i kirken. Veldig raskt er han en del av samtalen - og fellesskapet.
Her kan du lese mer om Sjømannskirken som kirkelig, sosialt, kulturelt møtested.
Visste du at Sjømannskirken er avhengig av gaver fra enkeltpersoner for å kunne fortsette å være et hjem ute? Gi en gave her.